Å velge et Content Management System (CMS) er en kritisk beslutning for nettstedet ditt. Et CMS bestemmer hvor lett nettstedet ditt er å vedlikeholde, hvilke muligheter du har når det gjelder design og funksjonalitet, og hvor enkelt du kan publisere innhold. I tillegg er det å bytte CMS på et senere tidspunkt en stressende, tidkrevende og kostbar prosess. Noe du helst vil unngå hvis mulig. Du ønsker å bygge nettstedet ditt på en plattform som du med rimelig sikkerhet kan stole på i mange år fremover.
WordPress og Joomla er to av de mest kjente dominerende open-source plattformene de siste to tiårene. Begge systemene kjører på PHP og bruker en MySQL-database.
I denne artikkelen gir jeg deg en detaljert sammenligning basert på funksjonalitet, sikkerhet og administrasjon. Dette skal gjøre det enklere for deg å velge det rette CMS for ditt nettsted.
Markedsandel og popularitet
CMS-landskapet ser ganske annerledes ut enn for 10–15 år siden. WordPress har en markedsandel på omtrent 64 % innen CMS-markedet. 43 % av hele internett kjører på WordPress. Markedsandelen til Joomla er betydelig mer beskjeden: i 2025 er den mindre enn 3 %.
Trenden for Joomla er nedadgående. Plattformen taper terreng til både WordPress og nettstedbyggere som Squarespace og Wix. WordPress viser derimot en stabil vekst og er for de fleste det første plattformen de tenker på når det gjelder et CMS.
En stor markedsandel har direkte innvirkning på den generelle attraktiviteten til et CMS. Det finnes mer dokumentasjon (både kunnskapsbaser, blogger og YouTube-videoer) tilgjengelig, noe som gjør det mye enklere å få et nettsted på luften og vedlikeholde det. Bugs og sikkerhetshull oppdages raskere av det enorme fellesskapet. På lang sikt gir WordPress derfor mer sikkerhet når det gjelder støtte og videreutvikling.
Vinner: WordPress
Brukervennlighet og læringskurve
Hosting leverandører som my.host tilbyr «one-click» installasjoner for begge systemer. Det spiller ingen rolle om du bruker Joomla eller WordPress. Den viktigste forskjellen ligger i den daglige bruken og grensesnittet.
WordPress-dashbordet er designet for ikke-tekniske sluttbrukere. Grensesnittet er minimalistisk. Menyer som «Innlegg», «Sider» og «Utseende» er selvforklarende. Med introduksjonen av Gutenberg-editoren har innholdsadministrasjon blitt mye mer visuelt og enklere. Brukere ser direkte hvordan innholdet ser ut under redigering. De fleste brukere bør kunne mestre WordPress ganske godt etter en fokusert helg.
Joomla har en litt brattere læringskurve og henvender seg til utviklere eller webansvarlige. Administrasjonspanelet inneholder mange tekniske termer og konfigurasjonsalternativer. Å publisere innhold krever innsikt i strukturen til «Moduler» og «Posisjoner». Å opprette et menyelement krever flere trinn: først artikkelen, deretter menytkoblingen, så modultilordningen. Dette gir fleksibilitet, men bremser arbeidsflyten betraktelig for nybegynnere.
Vinner: WordPress
Innholdshåndtering og blogging
Begge systemene ble opprinnelig utviklet for forskjellige formål. Dette er fremdeles tydelig i hvordan de håndterer publisering av innhold.
WordPress startet som en bloggplattform. Bloggfunksjonaliteten er 100 % integrert i plattformen. Funksjoner som kategorier og stikkord fungerer direkte. Du ser en tydelig forskjell mellom tidsavhengig innhold (Innlegg) og statisk innhold (Sider). Du har stor frihet når det gjelder layout og design av bloggartiklene dine.
Joomla har en annen filosofi. Alt innhold heter «Artikler», men du kan enkelt kategorisere dem. Du kan ubegrenset «neste» kategorier (for eksempel: Produkter > Hardware > Laptops > Gaming). Dette hierarkiet gjenspeiles direkte i URL-er og navigasjon, uten ekstra plugins. Når det gjelder design, har du mange muligheter, men det fungerer litt mindre brukervennlig enn WordPress.
En unik funksjon er maltilordningen. I WordPress bruker du et enkelt tema for hele nettstedet. I Joomla kan du tilordne en helt annen mal for hvert menyelement. Så hjemmesiden kan ha en helt annen layout og stil enn nyhetsseksjonen, styrt fra standardinnstillingene.
Joomla har «Custom Fields» (egendefinerte felter) integrert i kjernefunksjonaliteten. Dette gjør det enkelt for administratorer å legge til ekstra data til artikler uten plugins. I WordPress er en ekstern plugin nødvendig for dette, som Advanced Custom Fields (ACF).
Vinner: WordPress
Design og funksjonalitet (temaer og plugins)
Temaer og plugins er stort sett ansvarlige for designmulighetene og funksjonaliteten til nettstedet ditt. Du ønsker et CMS som har et stort og godt vedlikeholdt tilbud av begge deler.
Temaer og maler
WordPress Repository inneholder mer enn 11 000 gratis og freemium temaer. I tillegg er det et stort marked for kommersielle temaer (via ThemeForest o.l.).
På toppen av dette er det også et stort marked for child themes: temaer som brukere bygger oppover et eksisterende tema (populære temaer som Kadence og Divi tilbyr muligheter for dette).
Joomla fungerer med «Templates». Det finnes ingen sentral, offisiell katalog i dashbordet. Brukere er avhengige av eksterne utviklere og markedsplasser. Tilbudet er betydelig mindre og kvaliteten varierer mer. For å tilpasse maler trenger man oftere kunnskap om PHP og CSS-overrides i Joomla.
Plugins og utvidelser
WordPress har over 59 000 plugins i det offisielle biblioteket. For omtrent all funksjonalitet (SEO, skjemaer, caching) finnes det en gratis løsning. Risikoen med dette er «plugin bloat»: for mange plugins kan redusere nettstedets hastighet.
Joomla deler utvidelser i Komponenter, Moduler og Plugins. Joomla Extensions Directory inneholder omtrent 6 000 utvidelser. Mange viktige funksjonaliteter som er gratis i WordPress, er betalte utvidelser i Joomla-økosystemet.
Vinner: WordPress
Ecommerce muligheter
Hvis du skal bygge en nettbutikk, eller på et tidspunkt vil legge til en nettbutikk på nettstedet ditt, ønsker du at CMS-et ditt tilbyr god støtte for ecommerce.
WooCommerce er standarden for ecommerce på WordPress. Det er den mest brukte ecommerce plattformen i verden. Integrasjonen er sømløs, og det finnes tusenvis av tilleggsprogrammer for frakt, markedsføring og administrasjon. For norske brukere er integrasjoner med regnskapssystemer og iDEAL (via Mollie) standard tilgjengelig.
Du kan legge til WooCommerce på WordPress-nettstedet ditt som en gratis plugin.
Joomla har ingen offisiell egen butikk løsning i kjernen. Brukere er avhengige av tredjeparts utvidelser, som VirtueMart, HikaShop eller J2Store. Disse systemene er kraftige, men konfigurasjonen er mer komplisert enn WooCommerce. Det kan være vanskeligere å finne spesifikke koblinger (for eksempel med en nisjefraktjeneste).
Vinner: WordPress
SEO (Search Engine Optimization)
Begge plattformene genererer søkemotorvennlige sider, men tilnærmingen er forskjellig.
Joomla har sterk SEO-funksjonalitet innebygd i kjernen. Brukere kan legge til meta-beskrivelser og nøkkelord uten ekstra utvidelser. Å tvinge SSL (HTTPS) og Gzip-komprimering kan også gjøres direkte fra de generelle innstillingene. Mindre sterk er URL-strukturen, som noen ganger er mindre ren uten avansert konfigurasjon.
WordPress SEO er i stor grad avhengig av plugins. Kjernefunksjonene er grunnleggende, men plugins som Yoast SEO eller Rank Math tilbyr avanserte alternativer. Disse plugins analyserer innhold for lesbarhet og søkeord. Også tekniske forhold som sitemaps, robots.txt og schema markup er automatisert av disse pluginene. For ikke-tekniske brukere er WordPress ruten vanligvis mer effektiv.
Vinner: WordPress
Sikkerhet og vedlikehold
WordPress er med sin markedsandel det største målet for hackere. De fleste sårbarhetene finner man imidlertid ikke i kjerneprogramvaren, men i utdaterte plugins og temaer. Ting som i prinsippet er enkle å løse gjennom grunnleggende WordPress-vedlikehold. Sikkerhetsteamet i WordPress utgir patcher veldig raskt. Joomla har et svært godt omdømme med hensyn til sikkerhet, men er ikke immun. En ulempe med Joomla er at oppdateringer av kjernen noen ganger inneholder «breaking changes», som gjør at utvidelser slutter å virke.
Joomla har Two-Factor Authentication (2FA) som standard innebygget i systemet. Det tilbyr også avanserte alternativer for å administrere PHP-innstillinger per katalog. Med WordPress trenger du plugins for funksjonaliteter som 2FA eller avanserte brannmurer.
Vinner: Uavgjort
Backups og oppdateringer
WordPress tilbyr muligheten til å fullautomatisere oppdateringer for kjernen, temaer og plugins. Spesielt med enkle nettsteder sørger dette for at du praktisk talt ikke bruker tid på vedlikehold av nettsteder. Med Joomla er manuell overvåking ved oppdateringer oftere nødvendig på grunn av kompatibilitetsrisikoer.
Via hostingpanelet til my.host er daglige backups tilgjengelig for begge systemer.
Vinner: Uavgjort
Flerspråklighet og lokalisering
Dette er et område hvor plattformene fundamentalt skiller seg. Et hvor den ene plattformen også har en klar fordel over den andre.
Joomla støtter flerspråklighet out-of-the-box. Ingen ekstra utvidelser trenger å installeres for å tilby en side på norsk, engelsk og tysk. Administrasjon av oversettelser og språkvelgere er innebygd i kjernen.
WordPress støtter som standard kun ett språk per installasjon. For flerspråklige WordPress-nettsteder må du bruke en plugin som WPML, Polylang eller TranslatePress. En plugin som Polylang fungerer utmerket, men legger også ekstra kode og kompleksitet til siden. For store flerspråklige bedriftssider har Joomla en klar fordel her.
WordPress svikter her betydelig etter min mening, og jeg og mange med meg ville gjerne sett at de gjør flerspråklighet til en del av WordPress-kjernen hellere i dag enn i morgen.
Vinner: Joomla
Kostnader og utvikling
Programvaren er i begge tilfeller åpen kildekode og gratis.
Utviklingskostnader (for skreddersøm)
Det finnes utallige WordPress-utviklere. Prisene er konkurransedyktige på grunn av økosystemets størrelse. Vedlikehold av en standard WordPress-side tar praktisk talt ingen tid.
Joomla-eksperter har blitt sjeldnere gjennom årene. Timesatsen for spesialiserte Joomla-utviklere er derfor vanligvis høyere. Fordi vedlikehold og oppdateringer er mer komplekse, blir de driftsmessige kostnadene (TCO) ofte høyere på sikt.
Hostingkrav
Begge plattformer kan installeres på praktisk talt enhver hosting-pakke.
Vinner: Joomla
Konklusjon
Etter min mening vinner WordPress det på nesten alle viktige områder kontra Joomla. Med en stadig minkende markedsandel føles det litt som et synkende skip.
Imidlertid er det noen situasjoner der Joomla kan være et godt valg:
- Det er behov for komplekse, skreddersydde datastrukturer som ikke passer inn i standardinnlegg.
- Nettstedet må være flerspråklig uten bruk av plugins.
- Det er behov for svært avansert brukerstyring (ACL) i kjernen.
- Administrator er teknisk kunnskapsrik og ønsker full kontroll over konfigurasjonen.
Men for 95% av bedriftsnettsteder, blogger og nettbutikker er WordPress det beste valget. Økosystemet er enormt, og programvaren utvikler seg raskere enn konkurrentene.
Uansett hvilken plattform du til slutt velger, kan du installere begge med 1 klikk på enhver hosting-pakke fra my.host.
Vanlige spørsmål
Er det enkelt å bytte fra Joomla til WordPress, eller omvendt?
Dessverre ikke. En migrering er kompleks fordi begge plattformene er fundamentalt forskjellige. Det finnes plugins, som FG Joomla to WordPress, som kan overføre tekst og bilder. Maler, moduler og spesifikke funksjonaliteter kan imidlertid ikke kopieres én-til-én. Disse må bygges opp på nytt i det nye systemet. Avhengig av størrelsen på siden kan dette ta måneder.
Hvilket system er raskere?
I utgangspunktet (en ren installasjon) er begge systemene svært raske og nesten like. Forskjeller i hastighet oppstår i praksis på grunn av de brukte temaene og pluginene. WordPress har en fordel på grunn av tilgjengeligheten av optimaliseringsplugins som LiteSpeed Cache. Dette gjør det enklere for ikke-tekniske brukere å få nettstedet sitt raskt.
Er Joomla «dødt» på grunn av lav markedsandel?
Nei, Joomla er fortsatt aktivt utviklet og har en dedikert kjerne-community. Den minkende markedsandelen er imidlertid en risiko på lang sikt. Færre brukere betyr mindre kommersiell interesse, noe som fører til færre nye utvidelser og temaer. For et nytt nettsted som skal vare 5 til 10 år, er dette en viktig overveielse.
Legg igjen en kommentar